Blogg

Snøsportrening

De siste dagene har jeg fått gått litt spor med Tellus igjen etter veldig mange måneder med opphold. Det er alltid gøy å se når det går veldig lang tid mellom aktiviteten, hvordan motivasjonen for øvelsen ofte vokser veldig med ett lengre opphold. Tellus hadde hvertfall kjempegod spormotivasjon nå! Så fort jeg tok på selen begynte nesa å gå, og han søkte rundt etter hvor sporet hans startet. Underveis i sporet gikk halen, og han har vist tydelig iver/glede mens han sporer. Og når sporet var ferdig viste han tegn til å ville mer. Da er det veldig gøy å trene 🙂

Jeg rett og slett elsker snøspor. Det geniale med det er at du kan se nøyaktig hvor du selv har gått, og hvor alle andre har gått. Dermed kan man kontrollert lage krysninger man kan belønne, og gi hunden kontrollerte utfrordringer.

Så de tingene vi har h

att fokus på i sporet har hvert å ikke kutte/skeine ut på 90% vinkler og å ha med mye forstyrrelser/krysninger av andre spor underveis i sporet. Det eneste jeg har gjort for å trene på dette er å rett og slett legge litt godbiter i vinklene, og godbiter rett etter en krysning.

Her er forstyrrelsene hestebæsj og en ung og dum liten Azimut som var med løs å legge sporet med meg og vimsa rundt meg.

Så for å oppsummere de siste sporene vil jeg si at krysninger av andre spor er virkelig ikke noe som er noen stor utfordring for Tellus. Så fort han vet hvilket spor han følger, bryr han seg veldig sjeldent om kryssende spor. Derimot det jeg ønsker å få testet fremover er sporopptak hvor han får en smeller (lukt av en spesifikk person) og hvor han skal velge riktig spor av f.eks tre eller flere sporleggere.